Et lands behov for helsetjenester endres over tid, og etter hvert som befolkningen blir eldre, blir helsebehovene mer komplekse.¹

Ingenting tydeliggjør dette mer enn økningen i antall hjerteoperasjoner de siste årene. Det utføres nå mer enn én million hjerteoperasjoner årlig over hele verden, og det er sannsynlig at dette tallet vil fortsette å stige.²

Kardiopulmonal bypass (CPB) er en teknikk som midlertidig tar over hjerte- og lungefunksjonen under kirurgi og opprettholder sirkulasjonen og oksygeneringen av pasientens blod.

Når pasienter er på kardiopulmonal bypass, er de på sitt mest sårbare og svært avhengige av ferdighetene til det kliniske teamet og teknologien som bistår teamet. Under en typisk hjerteoperasjon som bruker kardiopulmonal bypass, vil pasienter gjennomgå et stort antall tester, som hemoglobin, hematokrit, blodgasser og elektrolytter. Fra induksjon av anestesi til den umiddelbare postoperative perioden tas det vanligvis en blodprøve av pasienten til analyse hvert 20–30. minutt.²

"Det utføres nå mer enn én million hjerteoperasjoner årlig over hele verden"²

Bruk av ACT

ACT måles tradisjonelt på operasjonsstuen, da det ikke finnes noen tilsvarende laboratorietest. De andre blodprøvene som kreves for å overvåke pasienten trygt under hjertekirurgi, blir imidlertid ofte analysert utenfor operasjonsstuen, men innenfor den kirurgiske avdelingen, ved bruk av pasientnær teknologi. Dette betyr at anestesiassistenten kan bli nødt til å forlate operasjonstuen så lenge som 45 minutter, eller enda lenger i mer komplekse tilfeller.

Hvis det brukes et sentralsykehuslaboratorium i stedet for pasientnær teknologi, viser erfaring at når prøven er tatt, kan det ta opptil 90 minutter før det kliniske teamet har tilgang til et resultat.³ Å vente så lenge på et resultat betyr at beslutninger tas basert på historiske data som kanskje ikke lenger gjenspeiler det reelle kliniske bildet. Dette kan gjøre at korrekt behandling blir forsinket.

Praksisen med pasientnær testing innebærer å bruke blodanalysatoren ved pasientens seng. Dette gjør at blodprøven og, enda viktigere, anestesiassistenten, kan bli værende i operasjonsstuen. Behandlingen av blodprøver skjer under operasjonen, noe som i en nødsituasjon betyr at alt personell er tilgjengelig på operasjonsstuen. Det sikrer også at endringer i pasientens tilstand blir håndtert til rett tid, og det reduserer sannsynligheten for at prøver som forlater operasjonsstuen blir forvekslet, og at resultatene blir sendt til feil pasient.

«Én enkelt enhet gir standardisering og forenkler tilkoblingsproblemer.»

Enheter hvor man kan analysere mange forskjellige tester på én enkelt plattform, kan ha en betydelig rolle i hjertekirurgiske operasjonsstuer. Én enkelt enhet medfører standardisering og fjerner tilkoblingsproblemer som kan oppstå ved bruk av flere enheter. Det gir også ett enkelt fotavtrykk som dermed ikke bidrar til den allerede teknologisk overbelastede operasjonsstuen.

Konklusjoner

Hjertekirurgi blir stadig mer kompleks, og teknologiske fremskritt må holde tritt med disse kravene slik at kliniske team er rustet til å levere best mulig behandlingsstandard. Pasientnær analysering gir en enkel løsning for intraoperativ blodtesting, slik at personell kan bli værende i operasjonsstuen og gi tryggere behandling til rett tid.

FORBEREDELSER TIL SESONGRELATERT ØKNING I HJERTEHENDELSER