Vintermånedene og kaldt vær, mer enn noen annen tid på året, utgjør en større risiko for personer som lider av nye (akutte) eller pågående (kroniske) hjertehendelser. På den nordlige halvkule sammenfaller denne tiden av året med perioden fra høsttakkefest til nyttårsfeiring², men det finnes lignende studier på den sørlige halvkule (Australia) der hjertehendelser sammenfaller med midtvinteren i juli. ¹

"omtrent en tredjedel flere dødsfall fra iskemisk hjertesykdom ble registrert i desember og januar"⁴

Kaldt vær og aktivitetene forbundet med vintervær kan medføre følgende forhold som kan forverre underliggende hjertetilstander, inkludert akutt koronarsyndrom (ACS). De inkluderer, men er ikke begrenset til:

• innsnevring av blodårer som forårsaker økt blodtrykk⁴
• høyere sannsynlighet for dannelse av blodpropp forårsaket av løsnet plakk⁴
• fysisk anstrengelse ved fjerning av snø, is eller sludd, som øker belastningen på hjertet⁴
• redusert vitamin D forårsaket av mindre tilgang til solskinn⁴
• komplikasjoner fra influensasykdom³
• økt belastning på hjertet fra andre underliggende luftveisproblemer (inkludert vedfyring, bronkitt fra forkjølelse osv.)⁴

Forskere i USA sier at "omtrent en tredjedel flere dødsfall fra iskemisk hjertesykdom ble registrert i desember og januar enn fra juni til september".⁴ Hjertetilstander kan også påvirkes av endringer i kostholdet (økt saltinntak), økt inntak av alkohol, emosjonelt og økonomisk stress, og/eller forsinket behandling av personer som opplever symptomer.    

Ved å være klar over og forstå at det er en økning i hjertehendelser i disse månedene, kan institusjoner dermed være bedre forberedt på å håndtere disse pasientene. Evnen til å triagere pasienter til behandling som kan redusere ytterligere nekrose av hjertemuskelceller, blir underlettet av seriell troponintesting hos pasienter som har brystsmerter og mistenkes å ha akutt koronarsyndrom. Unødvendige forsinkelser i å oppsøke legehjelp, muligheten for redusert bemanning ved sykehus og andre helseinstitusjoner i høytiden, og vaktplanlegging i høytiden som kan føre til at personalet tar seg av pasienter som de er mindre kjent med, er alle faktorer som kan by på unike utfordringer i høytids- og/eller vintersesongen.⁴

Bruk av troponin

Rask pasientnær diagnostisk testing, spesielt troponin, kan øke den generelle kvaliteten på behandlingen og føre til behandling i rett tid for pasienter som opplever ACS. Troponin er den foretrukne biomarkøren for å støtte diagnostisering av akutt hjerteinfarkt og akutt myokardinfarkt (MI), i henhold til retningslinjer fra American College of Cardiology (ACC). Troponintester kan gi tidlig påvisning av elevasjonssyklusen og forutsi myokardskade med celledød for å forhindre ytterligere skade.^5,6

Innføring av serielle pasientnære troponinanalyser i standardiserte rekkefølgesett og protokoller for mistenkte ACS-pasienter kan føre til forbedret diagnostisk nøyaktighet for pasienter med mistanke om akutt MI.^7,8 I tillegg kan administrering av pasientnær troponinanalysering forbedre tiden til resultater for disse kritiske pasientene, og potensielt redusere kostnadene forbundet med tradisjonell laboratoriebasert diagnostisk testing.⁹

For mer informasjon om evidensbaserte tilnærminger til diagnose og behandling av ACS-pasienten, se ACC Accreditation Services: Guidelines for Troponin Testing